Takløk
Kjært barn har mange navn heter det
-og denne er så godt likt, at den også har fått noen navn å velge mellom som husløk, syfiller, sifylle, årsens grøde og mor til tusen barn.
Siden jeg alltid har kalt planten takløk, fortsetter jeg med det.
Her måtte det en rens til, for Hage-prestekragen hadde slott rot her. Jeg dro opp planten med roten og fylte i ny jord. Jordgrøt, en blanding av vann og jord ble helt i hullet og så tok jeg plantene som ble dratt opp med prestekragen, og plantet dem i denne nye jorda. Dette blir mer kompakt enn bare å drysse på jord.
Takløken har jeg i potter for å slippe unna mye ugrasluking. De trives og er veldig dekorative i pottene også.
Hvert år trenger de større og større terrakottapotter. Jeg har noen gamle planter jeg har hatt i mange år og jeg har kjøpt av de minste, så når de slipper å slåss med for mye ugras, blir de forholdsvis fort store…
Hver høst jordslår jeg plantene og pottene settes inn i garasjen, og det gjør jeg for å unngå at pottene skal sprekke. Når det ikke lenger er frost i bakken rister jeg av jorda og setter dem i potter igjen.
Jordslå: Sette plantene med hele blomsterroten i jord og helle ny jord rundt. Noen graver et hull i bakken også, men her med kulestein i nesten alle himmelretninger, setter jeg den inntil en rot /noen sten/på plenen og heller jord rundt og vanner så røttene fester seg eller det ikke er luftrom lenger. Dette er nok. Gjenbruk av denne jorden: På våren benytter jeg den til dressing på plantene jeg planter og resten raker jeg utover.
Flerårig sukkulent som er villig til å formere seg med avleggere og med frø.
Blomstene som begynner å tørke kan du skjære/klippe og holde den med hodet opp, for å unngå at frøene renner ut, der du står.
Forresten mor til 1000 barn har jeg hørt grønnrenner bli omtalt som.