Blåregn er et helt utrolig syn når den blomstrer.
De som har planten der disse gror og blomstrer, er ikke alltid like begeistret fordi planten kan spre seg veldig. Enkelte regner det som ugress til og med. Ved herskapshus og i hager som har temmet veksten og hegnet den opp, gir den et fint bilde og noe vi minnes med glede, fordi plassen, situasjonen vi er i, eller annet gir dette minnet en ramme vi alltid har med oss.
At den av enkelte regnes for ugress er vanskelig å se, for oss her nord som ikke får den til å blomstre engang på friland, at dette er en annen side av veksten som ikke vises når vi ser prakt-plantene på bilder vi selv tar eller i magasiner. Jeg tar utgangspunkt i at de fleste av oss her i nord, ikke har H2-3 soner som ofte vil kunne få disse plantene til å blomstre.
“Plantens grener som vokser på ”feil sted” eller som har blitt for lange kan fjernes under hele vekstsesongen fra april til september”, så det bør ikke være noe problem.
I år ble blåregnen i hagen ca 3 meter i løpet av sommeren. Dette er første gangen den ble så lang. Den har etablert seg og blir beskyttet av de som står rundt. Den fryser ned hver vinter og har klart seg i Kongsberg i mange vintre nå, men blomstene venter vi fortsatt på…
Jeg synes den er lekker uansett hva andre sier og synes den er et artig innslag i hagen, selv om den er “helt grønn”…
Bildene av Blåregn
som bugner
av blomster,
har en jo friskt
i minnet…
I drivhus er det lettere å få til blomstring da planten trives med det lune gode og så har de heldige hageeiere klenodier vi andre kan beundre. Jeg regner med “de” får en del kaffegjester ekstra i blomstringsperioden og da blir planten et samlingspunkt for mer enn beundring…