Stephanandra incisa, “Crispa”


B
usken ble laget fra en kvist jeg fikk, og den rager nå 50-60 cm over bakken.

Planten er lett å formere så en kan godt lage busker selv, for å sette i skråninger eller benytte den som buske ved en stein etc.

I ettertid har jeg laget flere avleggere av disse, for de er veldig dekorative… Noen står i potter ennå og andre er satt i bakken.

Fra de er små 2 cm står de i veldig små potter et skyggefullt sted. De får gradvis større potter. Når de får litt størrelse får de bedre plassering og kan stå i blomsterbed ( i potte) før jeg har bestemt plassen. Jeg planter ikke disse for små i bakken da ugress er et problem jeg ikke ønsker å få i rota på planta. Jeg har så god erfaring med avleggere i potter at dette er vanlig for meg. Jeg har “avlegger-avdelingen” bak garasjen der pottene står i kø, på brett for lettere å vanne dem.

Trollhassel

Trollhassel – Vrihassel

Planta er gedigen i skråningen og trives i vandrende skygge. Jeg har bunnet den sammen for å få den opp i høyden, og den rager mer enn 2 meter over bakken.

Kvistene blir solgt i blomsterbutikker til urner og dekorasjoner.

Artig når en kan lage dekorasjoner av egne kvister.


Gammel potte, der trollhasselen renner ut…

Kuletuja i jernurner…

Kuletuja på vent…

5 kuletuja på rekke og rad i plastpotter, der de har bodd noen år nå.

Det er ikke alt som trenger å være dyrt. Noe kan en tilrettelegge for selv også, som når en vet at omplanting må skje. Mot alle odds? Når en ikke vet når en plante ikke lenger klarer seg i urna, ville jeg være forberedt.

Disse tåler godt plastpotter og her står de og blir store og fine. De var veldig små når jeg kjøpte dem, og nå kan de ikke kalles små lenger.

Jeg har jernurner og her har jeg kuletuja, og de trives når jeg har foret potten, ja med kakaoflis. Og nå er det 5 året, de står i jernurner og er ute hele året. Dette går fint om en vanner fra tidlig om vårenher i sone 6.

Det jeg gjør for å  få det til er å vanne fra tidlig om våren, og en gang i året har jeg tatt hver  enkelt ut av potta og lagt den i trillebåra med vann og foret potten innvendig med ny kakaoflis, og satt roten på plass igjen i potten. Dette liker den og det er ikke en av dem som har visnet ennå.

Så var det de som sto på vent da, tanken var om noen døde, så skulle jeg ha store planter og sette på plass, for jeg liker å ha noen på vara-styret. Jeg hadde ikke noen erfaring med jern-urner og vintergrønnt. Men spiller på lag med naturen. Blir det tidlig varmt har jeg spadd snøen rundt urna for den tiner før snøen på bakken rundt urna. Det er om å gjøre og ikke få isbrann.

Jeg starter tidlig å vanne og bærer vann ut når det ikke lenger holder å legge snø rundt planta, på våren.

Det er prismessig veldig gunstig å kjøpe like planter, når de er på tilbud.

Jernurnene står over en skråning og har vandrende skygge.

Kakaoflis kan du kjøpe i de fleste blomsterbutikkene.

Snøbær, Symphoricarpos albus

Snøbær, kvitsnøbær eller krattsnøbær


Busken vokser og vokser og er i kaprifolfamilien.

Den lager avleggere ved å sende ut avstikkere fra roten(rhizoma). Og kan danne tette kratt om du ikke er oppmerksom på dette. Den sprer seg ganske fort, så om du ønsker å ha den på et avgrenset område bør du kanskje vurdere å ha den i en balje med hull i bakken. Andre velger å avgrense med å stenge med f.eks plater.

Jeg synes den er artig, men det holder med en. Det kan fort bli et kjerr, så en må klippe og holde den i sjakk. Pass på å avgrense roten da den har rotskudd som kan ta helt av.

Lykke til…

Svart søtmispel,

Svart søtmispel

J
eg har plantet disse for å hindre innsyn, men også for å kunne plukke den på en enkel måte. Her i hagen er den en nytteplante, i dobbel forstand.

Oppskrifter som blir gode på smak er saften fra svart søtmispel og frukt som blant annet epler, og så er det sunt… Plantens frukter inneholder mer enn 10 ganger mer antioksidanter, enn blåbær, sies det.

I fra svunnen tid…
Før lagde de også syltetøy av disse bæra. Noen jeg har snakket med kunne huske tilbake til barndommen, tidlig 1900 tallet og fortalte hvordan de fikk bær, poteter, korn og annet på gårdene, som bøndene ikke selv ville benytte. Dette ble maten de hadde. Spesielt en husket med lengsel morens syltetøy, når han så buskene på gården der jeg bodde tidligere. Rent syltetøy av svart søtmispel med lite eller ingen sukker eller annen frukt, var det de hadde og det barna fikk…

Jeg tok med noen små planter av svart søtmispel, når jeg flyttet.

Skogskjegg, er den så ille?

Skogskjegg

Skogskjegg1En heftig god plante til dekking av grunnmur på gamle hus, mur etc. Ved tømmerbygninger er den god. Den er så hardfør at den er velegnet til mye, selv om ikke alle mener at den er kjekk å ha. I takdrypp tåler den å stå, hvem andre kan skilte med dette. Siden den ikke sprer seg som mange andre planter, mener jeg at det er en gammel god plante som kanskje flere skulle prøvd, for nå er den kommet på uønsket oversikten den også. Viss ingen går imot…

Buksbom, hekken det kan ta tid å lage…

BuksbomhekkenBuksbom en eviggrønne plante. Planten har vært brukt i mange hundre år i typiske renessansehager og strengt utformede hageanlegg. Jeg så min første Buksbom i Thailand for ca 20 år siden og da var den klippet som en elefant, i nesten full størrelse. Den var unik. Planten er nøysom og lettstelt, så det er ikke rart den har den blitt populær i Norden også.

Hekken må snart klippes igjen…

Hekken var ikke kostbar, når jeg gjorde følgende:
Jeg kjøpte 3 bittesmå planter og la dem i trillebåren full av vann, for jeg ville se om det var flere planter i pottene jeg hadde kjøpt. Dette gjorde jeg for å se om det var mulig å forsiktig tvinne opp røttene, slik at de små plantene kunne deles fra hverandre. Det tok tid men det var 3 planter i hver potte og vips hadde jeg 9 planter som var ca. 12 til 15 cm høye. De var knøttsmå og noen hadde bare en stilk. Alle fikk egen potte med god jord og gjødsel, så var det å finne en plass i solen, til hagen var litt mer ferdig og jeg visste hvor hekken skulle plantes.

Veien blir til mens du går heter det og slik var det her også, for hagen eksisterte ikke som hage bare sandhauger, kulestein og skog. Med liten investering startet jeg med å lage planter av avleggerne jeg fikk eller kjøpte. Det ble det store planter etterhvert som tiden gikk. Det var mange stadier og plantene fikk i denne tiden større og større potter ettersom plantene vokste og som bildet i dag viser, har disse blitt til en hekk…

Lav hekk, kantvekst og som frittvoksende busk…
Den kan også benyttes formklippet, kuleformet er mest vanlig, i bed og krukker.

Planten trives de fleste steder i alt fra lett skygge til solrike plasser.

Gode råd for å lykkes:
Når våren kommer og du har plantet den på en solrik plass, bør du dekke den til med strie/plante-duk/annet om ikke sneen “ligger lenge” og lager et lunt teppe som beskytter den mot solen. Dette for å unngå at bladene tørker ut. Dette er en av årsakene til at mange planter visner. Jeg skuffer snø rundt planten så lenge det er snø, om våren. Dette gjør at den ikke  begynner vekstsesongen, for tidlig.

Når jeg har Buksbom i potte benyttes vanlige plast-potter med hull som jeg legger ned på bakken om vinteren, for at snøen skal dekke den.
Husk å legge den i nord, i skyggen bak en busk så snøen ligger lenge. Dette beskytter selv om det kan bli litt is.  Siden den har sin vinterdvale har dette gått bra, hos meg. Det er selvsagt best å jordslå den, men det passer ikke for alle.

Dersom din Buksbom står i frostsikker potte, bør du vurdere å jordslå den.
Det som tar livet av mange av plantene om våren er at jorden rundt røttene er en stor isklump, og når solen frister planten til å spire, får den ikke væske og tørker inn og visner.

Buksbommens røtter er små, tette og grunne, så den foretrekker derfor en jevn og fuktig jord.
Gnagere og rådyr unngår buksbommen.
Bruk hansker ved beskjæring hvis du er allergiker for Buksbom er litt giftig.

Jeg har likt Buksbom siden jeg så den formet første gang og ønsket meg en hekk…

Buksbom-i-trillebar
Buxus Sempervirens Arborescens: Denne måtte vike plassen for en drueplante i sommer, og så skal den ha ny plass…