Bringebær, Rubus idaeus “Schönemann”

Velsmakende mørkrød bringebær…

Kan spises direkte eller videreforedles…
Det er mye bringebær kan benyttes til som, syltetøy, sauser, bringebær-sjokolade,
terter, kaker, is, ja det er nesten umulig å stoppe så jeg får bare sette punktum her.
Kakebilderbringebær bilder
Oppskrifter

Dette er en god gammel bringebærsort som er lite utsatt for stengel råte. Selv mot soppsykdommer er den motstandsdyktig.

En sterk, godt oppreist vekst kan gå fra 120 til 180 cm i høyden og 80 til 120 cm i bredden. Dette gir gevinst på 40 til 120 cm. Så til små hager som skal romme så mye er det kanskje en suveren nummer 1 eller…

Gjødsles normalt
Normal vanning, sørg for at planten får nok vann i tørkeperioder.
Solrikt, men tåler vandrende skygge
Høyde: 1,20 m til 1.80 m
Bredde: 0,8 til 1,2 m
(0,3 – 0,4 meter) Står det på plantelappen som fulgte planta jeg kjøpte og ser det ut som om det er direkte oversatt.
Planteavstand 0,7 m
Vekstform: Buskaktig. Fin som enkelt plante eller til gruppe-planting.
Blomstringstid fra mai og juli, avhengig av sone.
Bærsesong fra august og ut over…
Spisebær

Planten er hardfør og tåler temperaturer ned mot – 23 grader.

Vår og høst er riktignok de beste tidene for å plante ut, men trær og busker som selges i potter kan plantes når det passer deg. Tenk bare på at det ikke må være for varmt, når du planter.
Plantehullet bør være dobbelt så stort og dypt som rotklumpen. Fjern potten, løsne opp rotklumpen, sett planten i hullet, fyll opp med jord, klem jorden fast og vann kraftig.

Bruk gjerne langtidsgjødsel om våren. Den avgir næringsstoffene sakte og kontinuerlig, slik at det ikke oppstår skade på røttene.

Oppgaver – huskeliste:
Beskjære: I perioden fra september til oktober
Plante: I perioden fra mars til oktober, potteplanter
Gjødsle: I perioden fra april til I midten av august /eller langtidsgjødsel om våren
Vanne: I perioden fra mai til september.

Druer generelt, fra planting til beskjæring…

Hvor skal druene plantes?
I
skråning vendt mot sør eller ved sørvegg, er å anbefale. 

Kjøp druer etter forholdene og planteslag fra eksempelvis Latvia, Nord Amerika og Russland, som er laget for vårt kalde klima.

Hvordan skal druene plantes?
bla-druersept21Sett drueplanten i større svart plast-potte og mer jord, når du kjøper den og sett den et lunt og solrikt sted i hagen fordi roten utvikler seg best i svart plast potte og her skal den stå til den plantes i bakken juli/august. Ofte er planten litt pinglete når du kjøper den og dette hjelper godt på driven i planta.
Merk: Plantes druene for grunt vil de ikke ha så stor sjanse til å klare den første vinteren som er kritisk. Flere har anbefalt tildekking også første vinteren, for at planten skal få så gode forhold som mulig.

Beskjæring:
D
ersom planten er kraftig kan du la det står igjen 3 – 5 knopper om planten er lang, når du skal plante den. Det kraftigste skuddet ledes opp som hovedranke og toppes ikke, de øvrige beskjæres 2-3 knopper fra stammen.

De første årene er det sjelden du får druer og det er fint. Planten skal feste seg og trenger all kraft den kan få til dette. Eventuelt kan drueklasene fjernes, tenk langsiktig du ønsker jo at planten skal bli stor og kraftig, og dermed klargjøres for de nye forholdene hos deg.

En plante som har vokst kraftig den første sommeren beskjæres i mars/april når den verste frosten er over. Ca i 30 til 80 cm høyde etter hvor høy stamme en vil ha. Planten bør ha tykkelse på ca. 1 cm, der en beskjærer. Sterke planter har godt utviklet rotsystem og blødning har da ikke så mye å si. Om planten ikke er så sterk kan du vente med å beskjære og gjøre det til våren.

-eller ikke beskjære…
N
oen ønsker ikke å beskjære druen og bruker drueplanten som slyngplante og det kan være festlig når det kommer drueklaser på en sørvendt vegg.
Flott veggplante med ranker opp til 10 meter, noen steder…

Etter 2 – 3 år:
G
reiner som får drueklase (hovedskudd) bør ha 7-8 blader over klasen. Er det flere klaser pr. grein beholdes 14 blad etter klase nr 2, på friland.
I veksthus er det nok med 4-5 blader utenfor en klase. Finnes det ingen klase, toppes sideskuddene når de er ca 25-30 cm.
druene-plukket

Stell:
H
usk å beholde 2 greiner som vokser ut fra stammen til neste års produksjonsgreiner. Sideskuddene fjernes. Sommerbeskjæring gjøres hele sommeren ved å ta bort overflødige skudd og blad. Sideskuddene toppes inn etter et blad.

Etter blomstring, når ansettingen av druene er ferdig, bør man gradvis fjerne blader rundt klasene. Det vil si at en fjerner de nederste bladene først. Mer sol og lys på druene fører til at druene modnes bedre. Man bør ikke fjerne for mange blader på planta for tidlig, da kan bladmassen bli for liten i forhold til klasene. Fjern de nederste først og ta de lenger opp etter hvert. Blader som har fått høstfarge kan trygt fjernes.

Hvordan oppbevare drueklasene?
Drueklasene oppbevares best hengende på planten til de skal spises eller du vil lage noe av dem.

Tildekking:
Klar plast eller fiberduk kan få veksten raskere i gang på våren, noe som iblant kan være en fordel.

Lykke til med druer i din hage…

Bjørnebær og Ramsløk i Lier

Hagevandring hos AK i Lier lørdag, der hagen rommer det meste fra epler, pærer, jordskokk, bjørnebær til svarte tomater og ramsløk..
ak-bjornebar
V
i plukket mye bjørnebær og jeg trakk visst vinnerloddet for jeg fikk med en stor butt hjem.

Nydelige bær….

Det var mer enn bjørnebær, som ble med tilbake til Kongsberg…

 

Bildene av Bjørnebær i blomst, knopp og slik buskene ser ut på høsten.

bb4-4blomstring   bb-3-4knopper

bb2-4host

Her tar vi opp avleggere fra plenen. Ca 15 cm ned fant vi roten på planten som har sneket seg vekk fra resten av plantefeltet. Det kunne være ca 2 meter og mer fra der feltet var, og til der enkelte av avleggerene hadde valgt å dukke opp.

bb1-4Her ser du de fine plantene som ble med hjem til Kongsberg.
Alle plantene ankom Kongsberg like fine, for dette ble gjort på kveldstid, når det ikke var for varmt.

Alle jeg flyttet og skal plante står først i vann og venter der på en ny plass i solen.

Ikke alle kan tilby Lier hellinger og utsikt, men i dæladumpa er det lunt…

Generelt for de fleste typer avleggere:
Fristelsen er stor og en ønsker gjerne store avleggere, men når noe skal flyttes uten å ha potte anbefaler jeg å velge de små og sterke, for de knekker ikke slik lengre planter kan gjøre. De minste plantene har også kortere vei for transportere næring  ut i planta så de overlever lenger enn de som er større el høyere.

Siden Bjørnebærplanten har en tendens til å stikke av til plasser den ikke er ønsket, planter jeg den i ei renne med metallplater på hver side som er ca 30 cm dyp, for å komme under rotsystemet.
Planten kan bli fra 1 til 4 meter høy og hos AK var den ca 4 meter.

Gurglevann og te – før og nå…
Informasjon hentet med tillatelse fra Norsk genressurssenter.
A
vkok av blad ble tidligere brukt som ansiktsvann og som gurglevatn mot betennelse i munn og svelg.

Te av blada ble brukt ved katarr, diaré, tarmbetennelse, mageblødning, blodgang. Bæra virket beroligende og vanndrivande, og bjørnebærsaft var god mot diaré, hermorroider og ormebitt.

AK har drivhus og kjøkkenhage i mange pallekarmer og snart har alle disse, 2-3 kobberbånd rundt, for å hindre snegler å komme opp. Lier er kjent for store avlinger og det er utrolig lunt her. Den gode jorda, varmen og særforpleining gir store avlinger og frodig blomstring i bedene. Oppfinnsomhet for en praktisk ingeniør gjør hverdagen lettere også i drivhuset som har selvvannings-potter og tomatene går til taket. Avlingen pr tomatplante er STOR.

De svarte tomatene: Tomatene gav mye avling og det bugner på alle plantene som rager helt til taket i det høye drivhuset, som ikke er av de minste.

Ramsløk – Allium ursinum
Ramsløken
i hagen tives godt og har på 1 år utvidet seg med ca. 1 m². Tror den likte skogsbunnen i Lier for det er jo supert. Jeg fikk med et glass med ramsløk “pesto” som var nydelig.

Ramsløkpesto:
-20 ramsløkblader
-1 dl god extra virgin olivenolje
-Litt havsalt / Himalaya salt og nykvernet pepper
Litt pinjekjerner og evt. Parmesan ost kan hakkes/rives over.
Sitron kan presses fra en kvart til en halv.
Gjør den til det du ønsker…

 

JAS, beskjæring av planter

JAS = Juli, August og September
JAS beskjæring av planter, har mange hørt om men ikke gjort selv.
Det er ikke alle som har klippet og stelt plantene, slik om sommeren, men når vi vet at landskapsarkitekter og andre gjør dette for bedre å se hvordan det faktisk skal se ut i hagen, kan vi gjøre det samme…

Jeg har gjort det en stund og er veldig fornøyd med resultatet. JAS beskjæring fremmer ikke så mange nye skudd som det en beskjæring på senvinteren gjør.

Det er ikke alle planter som kan “klippes” i JAS månedene, så jeg anbefaler at du sjekker om det er en plante du faktisk kan beskjære på denne tiden. Sevjeplanter kan dø eller settes mye tilbake av denne behandlingen, så sjekk først, er mitt råd…
På denne måten blir du kjent med din egen hage på en ny måte.

Steinfrukt kan beskjæres på senvinteren, før sevjen stiger. Da gror sårene raskere, og faren for infeksjon reduseres mye. På den annen side om en kun beskjærer steinfrukt rett etter høsting av frukten, kan dette være lønnsomt fordi en slipper med en klipp/beskjæring. Tørre og syke greiner er lettest å se når de har blader på.

Steinfrukt beskjæres vanligvis forsiktig og treet får lov å utvikle en naturlig form.

Moreller og søtkirsebær her kan det være lurt å kontrollere høyden med beskjæring. Moreller blir fort veldig store og høye trær.

Surkirsebær blomstrer og bærer frukt også på årsskudd, så ikke skjær bort for mye. Venter en til etter høsting, er dette å anbefale.

Mange hageeiere opplever spesielt med plomme, at vi får mye plommer annet hvert år. Dette kalles vekselbæring. Ved forsiktig beskjæring hvert år vil denne vekselbæringen reduseres noe…

 

Pollinering – Hvorfor og hva pollineres?

Hvorfor og hva pollineres?

Hvorfor pollinere?
Jeg pollinerer om våren under blomstring og videre ut over sommeren i andre planters blomstring som squash, tomater, chili m.m. er det nettopp fordi dette funker. At det blir avling er resultatet av min pollinering, i tillegg til bier og andre hjelpere.

Støvkosten er et viktig verktøy i denne jobben.

Pollinering
 (bestøvning) – overføring av pollenkorn mellom blomstene på en eller flere planter, for at det skal kunne foregå en befruktning og frø kan dannes. Hos blomsterplantene overføres pollen fra åpne pollenknapper til arret.

Nakenfrøede planter – her overføres pollen direkte til frøanlegget. De fleste av disse er bartrær som Japanlerk, Gran, Hvit Gran, Gingko Biloba, Urtidstre og Kinesisk einer etc. og det er ca 550 i rekken. Disse plantene kjøper de fleste av oss i butikken.

Jeg hadde ikke fått epletrea, pærene eller morellene og plommer til bugne, uten pollinering. Gartnere og bærdyrkere gjør det, for å sikre avlingen. Det er jo artig at det blir avling, når en først har trærne i hagen. Er det min hjelp som skal til, må jeg trå til for å få ønsket resultat.

De gamle sortene av plommer som jeg har byttet til meg er ikke å få kjøpt, så de er “små klenodier” i hagen som begynner å bli store. Noen har gitt stor avling allerede, men det beste er å stelle i hagen og spise direkte av trea, når en tar en pust i bakken. De er ekstra morsomme som tilskudd til det som utgjør mangfoldet i hagen.
Etterhvert blir det mye avling og det varierer fra år til år, men jeg slutter ikke å pollinere, for jeg ønsker å få maks ut av det jeg har.

Jeg har mange hundre forskjellige sorter, men ser jo at “mispel” som var en god start for meg som nybegynner når jeg startet å lage avleggere og som jeg lærte mye av, må vike plassen ettersom jeg ønsker andre sorter busker å blomster. Fra hus med skog til å få hus med hage, har vi brukt 15 år, jeg og trillebåra.

Svart søtmispel,

Svart søtmispel
Svart-søtmispel  Svart-søtmispel2
J
eg har plantet disse for å hindre innsyn, men også for å kunne plukke den på en enkel måte. Her i hagen er den en nytteplante, i dobbel forstand.

Oppskrifter som blir gode på smak er saften fra svart søtmispel og frukt som blant annet epler, og så er det sunt… Plantens frukter inneholder mer enn 10 ganger mer antioksidanter, enn blåbær, sies det.

I fra svunnen tid…
Før lagde de også syltetøy av disse bæra. Noen jeg har snakket med kunne huske tilbake til barndommen, tidlig 1900 tallet og fortalte hvordan de fikk bær, poteter, korn og annet på gårdene, som bøndene ikke selv ville benytte. Dette ble maten de hadde. Spesielt en husket med lengsel morens syltetøy, når han så buskene på gården der jeg bodde tidligere. Rent syltetøy av svart søtmispel med lite eller ingen sukker eller annen frukt, var det de hadde og det barna fikk…

Jeg tok med noen små planter av svart søtmispel, når jeg flyttet.