Sedum telephium subsp. maximum, “Atropurpureum”

Oktoberbergknapp:

Jeg fikk avlegger av denne og har satt 4 i potte for å få røtter og 1 ble satt i vann. Etter noen uker ble den siste avleggeren satt i bakken, så den skulle få hvile før vinteren kom. Det blir spennende å se om dette prosjektet blir vellykket, men resultatet kommer ikke før til våren, i form av bilder…

Blå iris – deling og omplanting…

Kanskje tenker Chanel på omplanting av blå iris, slik som jeg gjør…

Jeg spar opp irisen og deler ringen av irisen i fire – seks deler og legger i god jord. En kan sette 3 deler med litt avstand for å lage en stor tue. De andre delene kan plantes for seg selv et annet sted, på rad og rekke viss det passer…
Planten blir delt med spade eller kløyve-øks. Det ser brutalt ut, men er ikke det.

Når planten blir så stor at midten ikke får næring , visner røttene i midten og det er ikke annet å gjøre enn å dele den.

På denne måten lager du en del avleggere å plante selv eller for å gi bort til andre.

Bregne, Onoclea Sensibilis

Onoclea Sensibilis


Bregna er dekorativ og vokser villig. Den står sammen med storblada planter som Bronseblad. Det blir spill i farger og forskjellige blad typer og det liver opp med de andre stor-bladede kjempe-plantene.

Høstbildet viser at den har litt kveldssol og den trives med lite direkte sollys. Den har forholdsvis store blader.

Jeg har ikke tatt vare på plantenavnet og angrer på det nå, for den har et lekkert bladverk.
Har nå funnet navnet: Onoclea Sensibilis

Akeleie, Aguilegia “Nora Barlow”

Akeleie er en vakker flerårig plante som tilhører soleiefamilien. Blomsten regnes som svært gammel og har vært vanlig å finne i mange norske bondehager, der den er blitt plantet som prydplante. I tidligere tider ble den benyttet til medisinplante og i nyere tid har det blitt dokumentert at planten innehoder blåsyre og anbefales ikke lenger til medisinsk bruk.

Akeleie, ei plante med sarte nydelige blomster som står en stund.
Planten er plantet ved et gjerde og har full sol.

Den vanligste og opprinnelige farge på blomstene til akeleie er blå, men den dukker ofte opp i rosa (rødfiolette) og hvite varianter.

De finnes i flerfarget og med flere ulike blomster-former. Runde store blomster formet som stjerner etc…

Sol og halvskygge.
Blomstring: mai – juni
Høyde: 80

Se de lekre bildene: Nora Barlow

Jeg har forskjellige akeleier i hele hagen og de sprer seg selv også. Det er bare hyggelig for de er lekre og passer de fleste steder. Noen flytter jeg litt på, men de fleste kan stå der de dukker opp.

Papegøyeplante, staude

Fruktene til denne flerårige stauden ligner på små papegøyer med nebb.

Etter blomstringen, fra august og fremover er planten dekket av mengder av papegøyenebbformede frukter.

Blomstene har nydelige, attraktive rosa skjermblomster med fantastisk duft.

Papegøyeplanten trives godt med jord som holder på fuktigheten.

Kakaoflis kan være et alternativ. Et godt råd: ikke ha kakaoflisa nærmere stilken enn 1 cm. Vær forsiktig når du håndterer planten slik at ikke de nye skuddene skades, om det brytes av så vil kun røttene under jorda utvikle seg og det vil ta et år før det dukker opp nye skudd.

Grav et bredt hull til planten og bruk enhånds hageklo / gaffel til å løse opp jorda. Skrinn jord kan forbedres med naturgjødsel eller gjødselpellets. Plasser rotklumpen i riktig høyde i hullet – toppen av rotklumpen skal være rett under bakkenivå. Fyll hullet med jord igjen, og pakk den godt sammen. Vann med en gang du planter og den første tiden. Planten trives når den får stå i full sol.

Papegøyeblomst i kombinasjon med andre hageplanter
Plasser gjerne Papegøyeplante bakerst i bedet da den kan bli litt høy. Den er flott sammen med andre planter i tilsvarende fargenyanser. De vakre blomstene til Papegøyeplante går godt sammen med fylte peoner.

Vannes når du ser at den trenger litt ekstra.
Trives en lun plass med mye sol.
Herdighet sone: H4 til H6

Jeg fikk frøkapslene til planten nå og disse kapslene skal tørkes og frøene sås til våren…

Informasjon fra hagen papegøye frøkapslene kom fra:
Planten ble ca 1m første året, men blomstra ikke. År 2 året ble planten ca 1.80 høy og blomstra for fullt.

Astilbe

Astilbe uten navn, til jeg finner det…


Planten reiste på toget til Kongsberg i en flatbrødpakke og er fra bestemors hage som var i Hamarøy. Flatbrødpakken var i et hundebur med 2 små Pomeranian gutter og siden de var selskapssyke, satt de mye på fanget så planten kunne overleve turen. Det var stopp på hver stasjon frem til Hamar og er vår siste lange togtur.

Jeg fikk planten men ikke navnet…

Planten blir litt høy så jeg kniper toppene, når den har nådd en viss høyde, men til neste år skal den bli så stor den vil…
Den trives godt her for den blir veldig tett og fin.
Jeg har ikke klart å finne navnet online, så foreløpig er den navnløs.

Astilbe kan du gjerne plassere der andre ting ikke vil gro og røttene tåler vinterfuktighet. Sommerstid trives den også best på en fuktig plass.

    • Astilben blomstrer rikt, både i sol og i halvskygg. Når Astilben får nok vann er den en utrolig plante å ha i hagen. De stive grenene på planten gjør den godt rustet mot vær og vind, og er hardfør mot brekkasje.
    • Astilbe bør klippes helt ned når planten har visnet sent på høsten for å gi plass til nye friske skudd til våren.
    • Mange stauder setter pris på å bli delt og plantet om, når de har stått mange år på samme sted. Astilbe kan deles etter blomstring, eller tidlig på våren før blomstring. Jeg foretrekker å gjøre det om høsten for på våren er det så mye annet som skal foregå…
    Jeg har startet å dele mine Astilber og noen har blitt til 2 store planter.

Liljekonvall i hagen…

Liljekonvallen vokser gjerne i skogbunn i gamle skråninger.
Mange har en plass de reiser til for å plukke liljekonvall og ta med hjem.

Etter at bilen gjorde sitt inntog og jeg var lita, var det ofte mine besteforeldre kjørte søndagsturer og på forsommeren var det alltid tur for å plukke liljekonvall. De plukket til seg selv og bekjente som ikke kom seg ut og fikk hentet selv. Det var for å glede seg selv og andre. Turene var ikke lange, men det var hyggelig å ta ettermiddagskaffen i medbrakt termos, når bukettene sto i en bøtte med vann i “bobla”.

Her i hagen er det liljekonvall og de sprer seg litt, men ikke plagsomt mye, bare så en ser at det skjer noe. Tomten gikk tidligere ned til en gangvei. Det er skogbunn og her har det vært plukket liljekonvall av mange i mange tiår, helt til gjerde kom opp.

Vi har “temmet tomten” og laget en type naturhage. Når en spiller på lag med naturen er det mye som blir annerledes, men hvem ønsker det samme som alle andre…

Løvetann, Taraxacum officinale

Fra ugras til verdifull plante…

Løvetann – Dandelion (Eng.)

Nå går informasjon om løvetann som en farsott over facebook og linkene deles:

“Dandelion Weed Can Boost Your Immune System And Cure Cancer”

Mange har vært bevisst på urtens legende virkning lenge og jobbet jevn og trutt med informasjon som ekteparet som driver “Urtekilden”. Her er informasjonen på norsk.
Les hele stykket før du evt. prøver noe, det kan være du har behov for å kontakte lege før du starter, viss du benytter medikamenter.
For oss andre er det bare å spise løvetann som gulrøtter eller i salaten, som avkok eller eller annet…
Røttene kan spas opp vår og høst så det er ennå mulig å prøve… 

Rolv Hjelmstad skriver utfyllende om løvetann på Urtekilden

Link:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm
Foto: A. Connie R. Nese

Rosa Peon, dyrking og formering…


Mer fuksia-rosa kanskje, men nydelig i fargespillet.

Peoner er flotte planter, men kan være litt sære å få til å blomstre om du planter dem for dypt…

Disse fant jeg etter å ha bodd her noen år i skyggen bak en kjempetuja, som nå er fjernet.

Rota ble delt og her er en av dem.

Informasjon om dyrking og formering finner du nedenfor…

Peon stammer fra Paean i gresk mytologi. Paean var navnet på gudenes lege som ble forvandlet til en blomst. Peoner har opp gjennom historien blitt brukt som medisinplanter.

Peonene ble utropt til å til å være dronningen blant urtene, både på grunn av sin skjønnhet, men også på grunn av medisinske og magiske egenskaper. I dag er peonene kanskje de mest populære sommerstaudene vi har. De er dekorative også uten blomster, men helt unike når de blomstrer.

Peoner er robuste planter som kan leve lenge og dette er årsaken til at mange gamle peoner er bevart, og etterhvert er svært mange nye sorter importert og solgt her i nord.

De vanligste arter av peon er:
Silkepeon – Paeonia lactiflora
Bonderose / Bondepeon
– Paeonia officinalis
– Paeonia x festiva:
Dillpeon/ trådpeon – Paeonia tenuifolia. 

Trepeon – Paeonia suffruticosa.

Dyrking av peoner:
Peoner foretrekker kjølig klima.
Peoner foretrekker et rikt, fuktig, men veldrenert og nøytralt jordsmonn.
Plant peonen i sol eller halv-skygge. Peoner trenger minst seks timer sol pr dag.
Grav rikelig med kompost inn i bedet før du planter peonen.
Tilfør gjerne benmel første året for å gi planten en god start.
Kompost, gjerne fersk bør etterfylles i jorda rundt plantene hvert år, så har du gjort det du kan.

Husk at peoner foretrekker å stå uforstyrret, så gi dem gjerne godt med “plass” – så de får mulighet til å spre seg…

Formering:
Vanligvis ved deling av roten.
Grav planten opp sent om høsten, og bruk en ren, skarp kniv. Skjær av rotdeler med 3 til 5 skudd. Små rotdeler vil bruke lenger tid (opptil fem år) på å blomstre jevnlig.

Plant 3-5 cm under jordoverflaten og pass på at frosten ikke skyver opp peonrøttene i løpet av den første vinteren.

Når du har planterøttene oppe, kan du samtidig sjekke at det ikke er noen soppangrep på rota. Skjær vekk de angrepne delene.

Du kan så frø, men det tar veldig lang tid. Ettersom frø gjerne har nye genetiske kombinasjoner, er det alltid en mulighet for at du får fram en ny, enestående hybrid…

Mange har fått med seg ei lita peonrot som meg, og ventet i årevis på de første blomstene så det beste rådet er nok å kjøpe en peon i potte for å få rask blomstring.
Men samler du på dem er det jo alltid artig å bytte til seg slike røtter…

I høst vil jeg prøve å sette Peon-røtter i god jord i svarte plast-potter for å teste om resultatet er som alt annet jeg har prøvd, vellykket.

H
åper at dette også gjør at røttene får den beste driven før den plantes på hedersplassen neste sommer… Juli/aug. Den blir satt et skyggefullt sted i vinter og får en lun plass til våren og sommeren. Den står da tilnærmet uforstyrret selv om den blir plantet til neste år. Jorda i potta er jeg forsiktig med når jeg tar ut og planter, så jordklumpen forblir hel rundt planten.
Det blir spennende å se resultatet…

Jeg startet med svarte plast-potter til avleggere for ca 15 år siden og er av den formening at dette bør gi et veldig godt resultat…

Husk å finne informasjon om hvilke herdighet det er på planter du vurderer, når du skal kjøpe noe…

Silkepeon el. Peaeonia lactiflora er den vanligste peonen som selges i hagesenterene. Den har ofte flere knopper på hver stilk.

Bonderose – Peaeonia x festiva, har vanligvis bare en blomst på hver stilk.

Trepeoner har også blitt populære fordi den blomster rikt og blir større enn vanlige peoner (opptil 2 meter), men de må ha en veldig lun plass siden den ligger på rundt H3 i herdighet. Flere jeg kjenner på Kongsberg har den, og de har ikke blitt satt tilbake av frost og blir bare større og større, men de er plassert i lune hager som ikke alle har.

Japansk blåregn…

Blåregn er et helt utrolig syn når den blomstrer.

De som har planten der disse gror og blomstrer, er ikke alltid like begeistret fordi planten kan spre seg veldig. Enkelte regner det som ugress til og med. Ved herskapshus og i hager som har temmet veksten og hegnet den opp, gir den et fint bilde og noe vi minnes med glede, fordi plassen, situasjonen vi er i, eller annet gir dette minnet en ramme vi alltid har med oss.

At den av enkelte regnes for ugress er vanskelig å se, for oss her nord som ikke får den til å blomstre engang på friland, at dette er en annen side av veksten som ikke vises når vi ser prakt-plantene på bilder vi selv tar eller i magasiner. Jeg tar utgangspunkt i at de fleste av oss her i nord, ikke har H2-3 soner som ofte vil kunne få disse plantene til å blomstre.

“Plantens grener som vokser på ”feil sted” eller som har blitt for lange kan fjernes under hele vekstsesongen fra april til september”, så det bør ikke være noe problem.

I år ble blåregnen i hagen ca 3 meter i løpet av sommeren. Dette er første gangen den ble så lang. Den har etablert seg og blir beskyttet av de som står rundt. Den fryser ned hver vinter og har klart seg i Kongsberg i mange vintre nå, men blomstene venter vi fortsatt på…

Jeg synes den er lekker uansett hva andre sier og synes den er et artig innslag i hagen, selv om den er “helt grønn”…

Bildene av Blåregn
som bugner
av blomster,
har en jo friskt
i minnet…

drivhus er det lettere å få til blomstring da planten trives med det lune gode og så har de heldige hageeiere klenodier vi andre kan beundre. Jeg regner med “de” får en del kaffegjester ekstra i blomstringsperioden og da blir planten et samlingspunkt for mer enn beundring…