Sibirkornell


Med så blodrøde grener at dekorasjoner er det første jeg tenker på. Noen ønsker kanskje en slik hekk og det er festlig, når den klippes jevnt fra den er liten, for å få den til å være dekorasjon rund ønsket plen, hus, eller annet. Det er kanskje en plante vi kommer til å se mer benyttet rundt moderne hus som har rette flater. De røde grenene er som en dekorasjon i seg selv, og tenk deg denne nydelig klippet.
Avleggere, jo da det går.

Noen planter den som en busk for fargespill eller for å benytte den i nettopp dekorasjoner.

Grenene egner seg i mange typer dekorasjoner, til kranser og som pynt rundt lysestaker, kvister i en urne, hjerter eller bare det å lage en ball, blomsterstøtter eller flettede små kurver til å sette over løk for beskyttelse mot dyr og mer til…

Bare fantasien stopper deg.

Jeg tror du blir fornøyd om du passer den når den vokser, slik at den ikke tar helt av, for det kan den gjøre…

Bregne, Dryopteris Filix-mas – trives i skygge

Stauder med store blader som liker skyggefulle plasser, fenger mange. 


Jeg har et sted den passer sammen med andre grønne storbladede planter. Bregnen tåler et skyggefullt sted og det setter mange pris på…

Den norske bregnen – Ormegras:
Ormetelg eller ormegras er en art av store bregner. Tilhører stortelgslekten i stortelgfamilien. Ormetelg er en av i alt seks arter innenfor stortelgslekten som vokser i Norge, i tillegg til en variant. Ormetelg kan også danne hybrid med raggtelg.

Bregnen tåler et skyggefullt sted og trives best i halvskygge til skygge.
Planten kan bli 75 cm høy.
Staude.

Astilbe

Astilbe uten navn, til jeg finner det…


Planten reiste på toget til Kongsberg i en flatbrødpakke og er fra bestemors hage som var i Hamarøy. Flatbrødpakken var i et hundebur med 2 små Pomeranian gutter og siden de var selskapssyke, satt de mye på fanget så planten kunne overleve turen. Det var stopp på hver stasjon frem til Hamar og er vår siste lange togtur.

Jeg fikk planten men ikke navnet…

Planten blir litt høy så jeg kniper toppene, når den har nådd en viss høyde, men til neste år skal den bli så stor den vil…
Den trives godt her for den blir veldig tett og fin.
Jeg har ikke klart å finne navnet online, så foreløpig er den navnløs.

Astilbe kan du gjerne plassere der andre ting ikke vil gro og røttene tåler vinterfuktighet. Sommerstid trives den også best på en fuktig plass.

    • Astilben blomstrer rikt, både i sol og i halvskygg. Når Astilben får nok vann er den en utrolig plante å ha i hagen. De stive grenene på planten gjør den godt rustet mot vær og vind, og er hardfør mot brekkasje.
    • Astilbe bør klippes helt ned når planten har visnet sent på høsten for å gi plass til nye friske skudd til våren.
    • Mange stauder setter pris på å bli delt og plantet om, når de har stått mange år på samme sted. Astilbe kan deles etter blomstring, eller tidlig på våren før blomstring. Jeg foretrekker å gjøre det om høsten for på våren er det så mye annet som skal foregå…
    Jeg har startet å dele mine Astilber og noen har blitt til 2 store planter.

Vindrue, Vitis Vinifera Muscat

Muscat druer


Plantene kommer seg og trives og det ser nå ut til at de har festet seg skikkelig og har startet å vokse. 2 like planter av denne sorten ble med hjem fra Oslo. Det var ikke lang stamme, men plantene så veldig struttende ut, så det var artig å skulle prøve dem. Det er vinteren som avgjør om det er gode og hardføre typer.

Vitis foretrekker en solrik og lun plass for optimal vekst og mange druer.   Det anbefales at en beskytt roten så mye som mulig.

Vitis foretrekker en kalsium og eller kalium rik gjødsel for maksimal vekst og avling. Blomstringen er i juni. Temperatur fra -20 til -35 grader Celsius. Planten trenger vann og liker fuktig, godt drenert og alkalisk jord.

Snart blir det grønne druer hos oss i Kongsberg også.

Se mer info under:
http://hagen.nord.net/index.php/2016/09/21/druer-generelt-f…-til-beskjaering/ ‎

Mahonia, aquifolium

Glans Mahonia
P
lanten er ikke så ofte å se for salg lenger og det er hyggelig å ha den i hagen.

Den har gule blomster og blå bær med grønne kristornliknende blader. Planten fremhever seg selv i mengden av alt det grønne på grunn av at bladene er så blanke. Litt stikkende blader, men en vet å håndtere dem etterhvert som en skal fjerne tørre blader. Vandrende skygge til full sol liker den godt.

img_1874

Planten det er lett å lage avleggere av…
Ofte blir det ikke fremhevet at planten er giftig, når en kjøper den. Derfor ønsket jeg å skrive om dette for dere som har små barn.

Husk at planten er giftig og har irriterende plantesaft.
De blå bærene er ikke giftig.

Viktig: Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom barnet ditt har spist litt større mengder mahonia.

Rosa Rhododendron før planting…


Småbladet Rhododendron
P
lantene var avblomstret når jeg fant dem i en billigkrok.
2 av disse ble med hjem og ble klippet og pottet om…
Når sant skal sies, var de ikke pene når jeg tok den med hjem, men røttene var friske, så jeg fristet lykken…

Når en ser resultatet her rett før den fikk ny fast plass i bedet under blåeiner`n, må jeg si meg fornøyd med plantene, kukomposten og plastpottene i sommer…

Rotsystemet får en skikkelig flying start i svart plastpotte med kukompost rundt den lille klumpen med røtter i potten som fulgte med hjem fra butikken. Den likte behandlingen og har fått en god start…

Liljekonvall i hagen…

Liljekonvallen vokser gjerne i skogbunn i gamle skråninger.
Mange har en plass de reiser til for å plukke liljekonvall og ta med hjem.

Etter at bilen gjorde sitt inntog og jeg var lita, var det ofte mine besteforeldre kjørte søndagsturer og på forsommeren var det alltid tur for å plukke liljekonvall. De plukket til seg selv og bekjente som ikke kom seg ut og fikk hentet selv. Det var for å glede seg selv og andre. Turene var ikke lange, men det var hyggelig å ta ettermiddagskaffen i medbrakt termos, når bukettene sto i en bøtte med vann i “bobla”.

Her i hagen er det liljekonvall og de sprer seg litt, men ikke plagsomt mye, bare så en ser at det skjer noe. Tomten gikk tidligere ned til en gangvei. Det er skogbunn og her har det vært plukket liljekonvall av mange i mange tiår, helt til gjerde kom opp.

Vi har “temmet tomten” og laget en type naturhage. Når en spiller på lag med naturen er det mye som blir annerledes, men hvem ønsker det samme som alle andre…

Løvetann, Taraxacum officinale

Fra ugras til verdifull plante…

Løvetann – Dandelion (Eng.)

Nå går informasjon om løvetann som en farsott over facebook og linkene deles:

“Dandelion Weed Can Boost Your Immune System And Cure Cancer”

Mange har vært bevisst på urtens legende virkning lenge og jobbet jevn og trutt med informasjon som ekteparet som driver “Urtekilden”. Her er informasjonen på norsk.
Les hele stykket før du evt. prøver noe, det kan være du har behov for å kontakte lege før du starter, viss du benytter medikamenter.
For oss andre er det bare å spise løvetann som gulrøtter eller i salaten, som avkok eller eller annet…
Røttene kan spas opp vår og høst så det er ennå mulig å prøve… 

Rolv Hjelmstad skriver utfyllende om løvetann på Urtekilden

Link:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm
Foto: A. Connie R. Nese

Hvordan unngå katter i blomsterbed og nyplantede jordbærsenger…


H
vitløk og kaffegrut var et effektivt middel som forhindret at kattene i nabolaget tok i bruk de nye jordbærsengene som kattetoalett.

Det er med stor takk
til dere som legger ut kjerringråd eller gode råd som virker, at jordbæra blomstret i dag 28 sept. 2016, fra sine nye jordbærsenger.

Her ser dere spirene av hvitløken også…

Det har ikke vært en eneste katt i de nye jordbærsengene, de siste 14 dagene på grunn av hvitløken som ble plantet samtidig og kaffegruten i enden. Hvitløken har spiret og vokst nesten 10 cm, på 14 dager. Årsaken er vel mest pga det fine været vi har hatt.

Oppskriften er enkel:
Legg hvitløken i lunket vann og ta vekk det som er tørt, del opp i fedd med fingrene før du stikker en og en i bakken, mellom plantene. Kattene liker ikke den sterke lukten av hvitløk eller kaffegrut. Kaffegrut er også fint som gjødsel, så det er vinn vinn for deg og plantene. Hvitløk kan en jo bruke til mye, så en får kanskje aldri for mye av det.
De som ikke liker det kan gi det bort, eller benytte avlingene i andre bed.
Det er alltid flere muligheter enn begrensninger…

Forslag til å få avsetning på hvitløken:
*Salat med hvitløk (2 båter) presset i majones med avokado i terninger (1 til 2
avokado) og masse blomkål anbefales. Masse er fra 1/2 til 1 blomkål, avhengig av kålens størrelse og antall personer som skal spise… Salt + pepper.
*Hvitløkssmør, selvlaget er ikke harskt og blir suverent til grillmat, baguetter etc.
*Hvitløk i olje som basis for ris.
*Hvitløk + løk og tomat bokser/kartong og litt olje som basis til tomatsaus med kjøttboller til spagetti er gode retter som mange liker. Kjøttboller blir supert i retten om den koker sammen med sausen i ca. 30 min på svak varme…

Lykke til…